Sebra, telt, buss og gatebarn

Hjemme igjen. Brackenhurst. I dag har jentene fra Madagaskar dratt, utrolig trist. Og på lørdag skal vi alle dra. Tanzania, Etiopia, Armenia, Nicaragua, Filippinene og Kenya. Tre uker er ikke så lenge, men man rekker en del. Latter, tårer, håp, engasjement, basketball, sjokolade, film, musikk, sang, dans, lite søvn, mye buss, kunnskap, kultur. Og ikke minst gode venner. Det er fint at 25 av oss skal tilbringe fire måneder i Norge etter jul. De fire siste blir forhåpentligvis å se i fremtiden.

I går, i natt og i dag har vi vært på besøk hos Mully Children’s Family, MCF. Dette prosjektet ble startet av mr og mrs Molly, og var ment for gategutter. I dag omfatter prosjektet over 2000 barn og unge. De kommer fra forskjellige steder, forskjellige bakgrunner. De fleste er fattige foreldreløse barn som ikke har noen som kan ta vare på dem. Andre blir hentet ut av kvinnefengsler, reddet fra en usikker dophverdag, prostitusjon eller fra voldelig hjem. På Mollys blir de gitt skolegang, tak over hodet, mat i magen og får lov til å være barn slik barn skal være. Vi besøkte to av senterne til Molly, på det ene bor det ca 500 barn, på det andre 300. Senterne er i stor grad selvforsynte og dyrker mesteparten av maten selv. Mat til 2000 barn pluss ansatte er ikke bare barnemat. Senteret vi ankom var grønt og fult av trær, busker og planter (til tross for tørken som herjer over hele Kenya). For 15 år siden var det kun noen få trær på området. Det skulle man ikke trodd. Siden den gang har de plantet flere hundre trær i året, de fleste av barna selv. Dette har ført til et helt annet klima, både for barna og for naturen. I Norge er det trær overalt, jeg er lei norske trær. De står jo bare der. Ungdommene vi møtte hadde et helt annet syn på trær. Og et helt annet kunnskapsnivå! Trær gir næring til jorden, holder på vannet, gir skygge og luften renere og lettere. Ved å plante trær som passer til og gjør godt for omgivelsene klarer Mollys å få ting til å gå rundt. Disse ungdommene var med i ”the Environmental Club”. Denne klubben har fokus på miljøet og jobber aktivt mot global oppvarming. De tok oss med på omvisning og viste oss den inntørkede elven, jordene hvor maten dyrkes, biene, mangotrærne og vanningssystemene. Alt vi så trengte desperat vann og alle håpet på regn i nærmeste fremtid. At regnet de siste tre årene har vært bortimot fraværende er et ekstremt dårlig tegn for fremtiden. Som de fleste av oss vet går den globale oppvarmingen en vei: Oppover!

I dag tidlig ble de med oss til et av de andre senterne, hvor det har blitt bygget flere drivhus til trær og planter. Systemene de har utviklet for sparinga av vann, vanning og oppbevaring er imponerende. Det er bare utrolig kjedelig når naboen ikke spiller på samme lag. Det er jo en kjent sak at mange hakket over gjennomsnittet opptatt av penger. Dersom man har jord hvor man kan plante trær, lønner det seg (kortsiketet) å plante eukalyptustrær. Disse trærne, også kjent som gummitrær, vokster utrolig fort og gir gode penger i form av store mengder salgbart tømmer. Problemet er bare at disse trærne ikke finnes naturlig i Kenya eller mange andre land, og er derfor ikke bra for naturen omkring. De suger opp alt som finnes av vann og næring og tillater ikke andre ting å vokse. 20 meter unna drivhusene til Mollys står en stor skog av eukalyptustrær og ser stygt på oss. Og alle vet hvem som vinner kampen om ressursene. Et lyspunkt er at kenyanske myndigheter jobber med saken. Og de er ikke på eukalyptustrærnes side.

Og godt er det at Mully planter trær, da det mange steder foregår avskogning på høyt nivå. Not good for business! Og forresten: Barna/kidsa/ungdommene var visst helt trolig flinke til både karate, turning, sang, dans, generelle sirkusting (hoppe gjennm brennende ringer) og mye annet. For de som ikke hadde hodepine, var dette en "utrolig opplevelse". Jeg sparer det til neste gang! http://www.mullychildrensfamily.org

Vi har gjort koselig ting også. Fra lørdag til søndag var vi på safari. Moro! Vi bodde som fyrster, i kongelige telt (med sykt fine bad), svømmebasseng og uttømmelig buffet. Vi dro ut på Game Drive to ganger. Ettermiddag og morgen. Jeg har sett nok sebraromper for resten av livet. Høydepunktet var en løvemamma med bittesmå løveunger som vandret rett forbi bilene våre. Og et par løvepappaer etterpå. Ellers så vi mange andre dyr. Dyr i lange baner. Todagers ferie, ja takk. Og hvilken sang synger sebraene på savannen? Thomas: It doesn't matter if you're black or white! Ha ha ha..

Det er en elefant liksom, jeg sverger!

Ellers har vi sett et par engasjerende filmer. For de av dere som ikke har sett ”Battle In Seattle” og ”An Inconvenient Truth”: Verdt å se!