Slum, barn og fotball

Dedikert Gaute: Endelig litt etterlengtet blogging fra Kenya.

De siste dagene har vi hengt rundt på senteret her, eller bruket som min gode venn Lykke ville kalt det. Vi har lært om illegitim gjeld (anbefaler alle å se Erling Borgens filmer) og om hvordan mange land i verden kun kan avse minimale beløp til blant annet helse og utdanning. Hvorfor? Fordi lånene tatt opp av tidligere diktatorer eller andre ledere må tilbakebetales. Enkelte land har flere hundre billiarder dollar i gjeld. I tillegg kommer renter og avgifter. De fleste av disse lånene ble ikke gitt i god tro. Er det riktig at mange millioner mennesker i Sør-Afrika, Argentina eller på Filippinene skal lide dobbelt? Mange må i dag betale for urettferdighetene de selv ble utsatt. For de som blir engasjert av dette, sjekk ut www.changemaker.no eller www.klartvikan.wordpress.com J

Til noe helt annet, men ikke så mye bedre. I dag dro vi inn til Nairobi for å besøke St. John’s Community Centre. St. John’s ligger i et slumområde kalt Pumwani. Etter en liten omvisning på senteret fikk vi ”omvisning” i slummen. Og ja, det var slik det føltes. Her kommer vi, hvite og rike, og skal se på hvordan dere har det. ”Åh, 300 mennesker deler ett toalett? Og dere bor seks stykker på et ti kvadratmeter stort rom? Og hvordan tjener dere penger? Ingen penger nei..” Jeg skal ikke være negativ, for dagen var utrolig lærerik og kanskje denne reality checken var nødvendig. Både for meg og for dere. Verden er faktisk utrolig utrettferdig. (Se gjerne Hanne Sofies blogginnlegg om blomsterproduksjon http://galskapiafrika.blogspot.com/2009/08/lake-naivasha-en-tragedie.html) Det er lett å glemme og det er lett å tenke at forandring er umulig. Men det er lov å prøve! Vi fikk møte en gjeng ungdommer som jobbet iherdig for en bedre hverdag i nærområdet. Uprising Youth Group, som ble startet i 1996, har i dag 35 medlemmer og sysselsetter ca 100 ungdommer hver dag. En lokal søppelordning, bilvask, fotballag (for å skape engasjement og holde ungdommen borte fra narkotika), toalett, varm dusj, livesending av fotballkamper, informasjon om HIV og AIDS. Dette og flere andre ting tjener de penger på og hjelper lokalsamfunnet samtidig. Engasjerende! Det var også dagens fotballkamp. CFC-erne (oss) mot det lokale laget. Fotballkamp midt i slummen er en bra ting. Det er også de utrolig søte og sjarmerende barna. De som ikke har noen ting, men fortsatt er lykkeligere enn en gjennomsnittlig nordmann. Jeg tror vi har noe å lære. Det er det Mattias og jeg skal bruke de tre neste månedene på.

Men først skal vi på safari. Vi kan jo ikke slutte å være turister sånn med en gang..